Å bruke forskningsbasert kunnskap i praksis er spennende og utfordrende. Modellen for kunnskapsbasert praksis illustrerer at forskningsbasert kunnskap bør integreres med erfaringskunnskap, pasientkunnskap og kontekst før den kan settes ut i praksis. Det har vist seg at det ofte oppstår barrierer når kunnskap skal overføres til praksis. Barrierene kan være selve forskningen, egenskaper ved helsearbeideren, organisasjonen eller profesjonen.
Viktige elementer for å bruke forskning i praksis er:
- God tilgang til forskningslitteratur
- Økt kunnskap i å forstå forskning
- Ledelsesforankring og kollegial støtte
- Oppmuntring til å anvende forskning i praksis
Hindringer for bruk av forskning i praksis:
| Egenskaper ved forskningen | Egenskaper ved helsearbeideren | Egenskaper ved organisasjonen | Egenskaper ved profesjonen |
| Svarer ikke på spørsmål i praksis | Mangler metode- og/eller engelsk-kunnskaper | Manglende kultur for endring og utvikling | Manglende samarbeid mellom forskere og praktikere |
| Er for dårlig planlagt/gjennomført | Mangler kunnskap om hva som finnes av forskning, og hvor den er å finne | Manglende system for anvendelse av forskning i praksis | Forskerne tar ikke utgangspunkt i problem fra praksis i forskningen |
| Viser motstridende resultater | Ønsker ikke å endre sin egen praksis | Lite støtte fra kollegaer/ overordnede for å anvende forskning | Manglende rollemodeller for at praktikere kan bli forskere |
| Resultatet er ikke vist mer enn en gang | Har ikke kultur for formidling og anvendelse av forskning i praksis | Ikke ressurser for å anvende forskning i praksis | ”Historisk bagasje” – sykepleie er et praktisk fag |
Gro Jamtvedt, Kunnskapssenteret, gir deg mer informasjon om implementering av KBP. Gro underviser i KBP og har skrevet lærebøker om emnet.