Diagnostiske tester har som formål å identifisere og utelukke diagnoser, f. eks syk/frisk, feber/ikke feber, risiko/ikke risiko. En god test slår ut (er positiv) når noen er syke, og slår ikke ut (er negativ) når personen er frisk.
For å vurdere om en test er god må den sammenlignes med en referansetest (den beste testen som finnes på området). Et eksempel kan være om hvisketest er en pålitelig test for å avdekke hørselsproblemer hos eldre hvor referansetesten er audiometri.
| Kjernespørsmål | Kunnskap | Foretrukket studiedesign |
| Hvor mange har et helseproblem? | Prevalens – forekomst | Tverrsnittsstudie |
| Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske? | Årsak – etiologi |
Kohortstudie Kasus-kontroll studie |
| Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? | Diagnostikk | Tverrsnittsstudie (med en referansestandard) |
| Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? | Effekt av tiltak | Randomisert kontrollert studie |
| Hvordan går det med den som har problemet? | Prognose – sykdomsforløp | Kohortstudie |
|
Hvordan oppleves det? |
Erfaringer og holdninger |
Kvalitative metoder |
Kritisk vurdering av diagnostiske tester:
- Er formålet med studien klart formulert?
- Ble det utført en sammenligning med en egnet referansetest?
- Fikk alle pasientene/individene den diagnostiske testen og referansetesten?
- Kan resultatene på referansetesten ha hatt innflytelse på testen som vurderes?
- Er sykdomsstatusen på populasjonen som testes, klart beskrevet?
- Ble metodene for utførelsen av testen godt nok beskrevet?
- Hva forteller resultatene?
- Kan det overføres til praksis?
I denne forelesningen av Per Vandvik, Kunnskapssenteret, får du en presentasjon av hva en diagnostisk studie er, og eksempler på problemstillinger der diagnostiske tester er den riktige forskningsmetoden å bruke.
Ønsker du å trene på kritisk vurdering av diagnostiske tester? Her finner du en artikkel og sjekkliste for diagnostiske tester. Du kan også se på dette løsningsforslaget.