Faglige retningslinjer

Retningslinjer er anbefalinger for praksis som skal gi beslutningsstøtte og være basert på beste tilgengelige kunnskap. En mye brukt definisjon er:

”… systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge å passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling” (Hayward 1995).

En kunnskapsbasert retningslinje (eller for eksempel veileder, prosedyre, handlingsprogram) betyr at beslutningsgrunnlaget som sier hvilke tiltak som skal iverksettes er basert på vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn. Denne vitenskapelige dokumentasjonen skal også være kritisk vurdert. Her bruker vi metoder som er lik de som brukes i arbeidet med systematiske oversikter. Men å gi anbefalinger for praksis, betyr også at dokumentasjonen vurderes i forhold til aktuelle praksisfelt. Det skal blant annet tas hensyn til ressurser, hva som er akseptabelt for pasienter, hva som er akseptabelt for helsearbeider, økonomi og etikk.

Gode retningslinjer kan endre praksis og føre til bedre helse hos pasientene. Hvordan helsepersonell bruker retningslinjene for å utvikle, iverksette og følge opp påvirker i hvilken grad de blir brukt. Å iverksette tiltakene fordrer at den enkelte helsearbeider også bruker sitt faglige skjønn selv om anbefalingene i utgangspunktet er basert på best tilgjengelige forskningsbaserte kunnskap.

Tilgjengelige retningslinjer (veiledere, prosedyrer og handlingsprogram) er av ulik kvalitet. Det er derfor utviklet verktøy som hjelper deg å vurdere om du kan stole på anbefalingene som gis eller ikke. Et internasjonalt anerkjent og utprøvd verktøy for å vurdere retningslinjer er AGREE. Når vi vurderer faglige retningslinjer i denne sammenheng har vi valgt å presentere et litt mindre strengt verktøy som er enklere å bruke i praksis.

Kritisk vurdering av faglige retningslinjer:

  • Kommer det klart fram hva retningslinjen handler om og hvem som er målgruppen?
  • Er det gjort rede for hvem som har utarbeidet retningslinjen?
  • Er det forskningsbaserte dokumentasjonsgrunnlaget innhentet på en tilfredsstillende måte?
  • Er den metodiske kvaliteten til inkluderte studier vurdert og er det beskrevet hvilke kriterier man har benyttet?
  • Er de retningslinjene basert på oppdatert kunnskap?
  • Er dokumentasjonsgrunnlaget for retningslinjen tydelig vurdert og gradert
  • Hva forteller retningslinjene?
  • Kan retningslinjene være til hjelp i praksis?

 


BlyantLiv Merete Reinar, Kunnskapssenteret, gir i forelesningen en enkel innføring i hva en faglig retningslinje er og hvorfor de er viktige. Liv Merete underviser i KBP og har skrevet lærebøker om emnet.

BlyantØnsker du å trene på kritisk vurdering av en faglig retningslinje? Her finner du en faglig retningslinje og sjekkliste.